Storfjordens Venner
Vegaøyans Venner
Circumferencens Venner
Miljøverndepartementet
PB 8013 Dep
0030 OSLO
Sjøholt/Vega/Røros 10.03 2011
FELLESUTTALELSE
FRIVILLIGE ORGANISASJONERS PLASS I DET FRAMTIDIGE VERDENSARVARBEIDET – INNSPILL TIL UTFORMING AV NORSK VERDENSARVPOLITIKK
Det vises til Miljøverndepartementets initiativ mht å starte en dialog knyttet til et arbeid med å utforme en ny norsk verdensarvpolitikk. Mange aktører er bedt om innspill. De tre venneforeningene Storfjordens Venner, Vegaøyans Venner og Circumferencens Venner mener dette er et flott initiativ og fremmer her en fellesuttalelse omkring saken sett fra foreningenes ståsted.
Grunnprinsipper
Når nasjonalstaten Norge har ratifisert UNESCOs konvensjon for vern av verdens natur og kulturarv, har nasjonalstaten et eksplisitt ansvar for å leve opp til de forpliktelser som konvensjonen generelt stiller. Når nasjonalstaten har fremmet nominasjonsforslag for enkeltobjekter eller store områder og disse er funnet verdig en plass på Verdensarvlisten, påligger det nasjonalstaten et ekstra ansvar for at disse objekter eller områder blir forvaltet i tråd med innskrivningsteksten (formålet). Dette ansvar ligger imidlertid ikke bare på et overordnet nasjonalt plan, dette ansvar gjelder på alle forvaltningsnivåer helt ned på individnivå. Derfor må alle gode krefter samles om den felles oppgave det er å sikre de verdier som ligger innenfor de områdene som er oppført på UNESCOs Verdensarvliste.
Det er grunn til å skille mellom enkeltmonumenter og objekter som måles i m2 og store områder som måles i mange km2, da det helt forskjellige utfordringer knyttet til et kulturarvsobjekt eller grupper av slike objekter kontra store og komplekse områder med kulturarv og/eller naturarv.
Folkelig deltagelse
FNs kommisjon for miljø og bærekraftig utvikling (Brundtlandkommisjonen) påpekte i sin sluttrapport ”Our common future” (Vår felles framtid) 1989 betydningen av folkelig engasjement, den frivillige uselviske innsats i alt miljøarbeid. Denne forankring og denne dugnadsinnsats ble samtidig sett som et sentralt element i demokratibyggingen.
Den folkelige deltagelse vil også de utvalgte Verdensarvstedene være helt avhengige av for all framtid. Uten dette viktige element i arbeidet vil forvaltningen forvitre og distanseres for lokalbefolkningen.
Dugnad
Begrepet dugnad er solid plantet i det norske folk, man samles frivillig for å gjøre en innsats for en sak og/eller fellesskapet. Ingen europeiske språk har egne ord for slik frivillighet, en frivillighet som berører mange samfunnsområder, heri også verdensarvarbeidet. Praktisk verdensarvarbeid er et virkeområde der dugnad ikke bare passer inn, men hvor dugnad er helt nødvendig. Frivillig arbeid er frivillige organisasjoner best på!.
Frivillighetsåret 2011
Nettopp i dette år ville det ta seg pent ut i UNESCO-sammenheng at Norge vektlegger de frivillige verdensarvorganisasjonenes betydning i det samlede verdenarvarbeidet og tydeliggjør forventninger og forpliktelser overfor disse i sin nye verdensarvpolitikk.
Helhetlig syn på natur- og kulturarven
Et samlet syn på natur- og kulturverdiene i verdensarvområdene i tråd med konvensjonen – uansett innskrivningskriterium (kulturlandskap, naturlandskap, mixed sites etc) – ivaretas i vedtektene til flere av venneforeningene.
Konvensjonens Artikkel 17
Det heter: ” Land som er avtaleparter i denne konvensjon, skal overveie eller tilskynde opprettelsen av nasjonale offentlige eller private stiftelser eller organisasjoner som har til formål å oppfordre til donasjoner for vern av verdens kultur- og naturarv, slik den er definert i artikkel 1 og 2 i denne konvensjon”.
Med begrepet ”donasjoner” tenker en kanskje umiddelbart sponsorkroner, men donasjoner kan også være frivillig innsats.
Med begrepet ”nasjonale organisasjoner” vil et nettverk eller forbund av de enkelte verdensarvorganisasjonene tilfredsstille intensjonene i artikkelen.
Det har med ulike motiver fra lokalt hold blitt tatt initiativer til å etablere såvel lokale verdensarvstiftelser (inkl råd) som frivillige verdensarvforeninger.
Konvensjonens Artikkel 27
Det heter i 27: ”1. Land som er avtaleparter i denne konvensjon, skal legge vekt på å bruke alle egnede midler, spesielt utdannings- og informasjonsprogrammer, for å styrke sine folks forståelse og respekt for den kultur- og naturarv som er definert i artikkel 1 og 2 i konvensjonen.
2. De skal forplikte seg til å gi allmenheten generell opplysning om farer som truer denne arven og om den virksomhet som pågår på grunnlag av denne konvensjonen”.
I norsk sammenheng vil lokal kompetanseoppbygging være et sentralt stikkord. Handle lokalt var forøvrig et sentralt stikkord i Brundtlandkommisjonens anbefalinger. Lokal kompetanseoppbygging er en utfordring både i lokal forvaltningssammenheng og blant folket. Lokal kompetanseoppbygging gjennom lokale venneforeninger vil være av stor betydning for resultatene.
Ulike ideelle organisasjoner og ulik relevans i verdensarvarbeidet
Der er i verdensarvområdene Storfjorden, Vega og Røros et rikt organisasjonsliv, men det er bare venneforeningene som har verdensarvverdiene som eksplisitt formål. Disse organisasjonene har stor betydning og interesse i dette arbeidet. Det finnes:
- Frivillige organisasjoner med verdensarvoppfølging som hovedformål
- Andre frivillige organisasjoner uten verdensarvoppfølging som formål
- Andre organisasjoner (næringsorganisasjoner slik som landbruksorganisasjoner, væreiere og interesseorganisasjoner uten verdensarvkobling slik som idrettslag oa)
Foreninger/organisasjoner uten verdensarvformål kan ikke sidestilles med de som har slikt.
Frivillige Verdensarvforeninger i dag
- Bryggens Venner
- Fortidsminneforeningen (Urnes)
- Storfjordens Venner
- Vegaøyans Venner
- Circumferencens Venner
Av disse er det de tre siste som er involvert i store områder. Begge de unge foreningene Vegaøyans Venner (2003) og Circumferencens Venner (2010) ble etablert som direkte oppfølging av verdensarvstatus med inspirasjon fra Storfjordens Venner, en organisasjon som har virket i over 35 år.
NGO-er i verdensarvarbeidet
I verdensarvarbeidet internasjonalt står det frivillige arbeidet sentralt, og ”Non-govermental organisations” (NGO-er) står sentralt i UNESCOs arbeid med Verdensarvkonvensjonen. Det er nok å vise til IUCN (den internasjonale naturvernorganisasjonen) og ICOMOS (den tilsvarende innen kulturminnefeltet). I lys av hvor sentralt de frivillige organisasjonene står internasjonalt, burde tilsvarende status for frivillige organisasjoner med spesialinnretning mot verdensarvformål, støttes og utvikles ved utforming av nasjonal verdensarvpolitikk i et demokratisk land som Norge.
Forvaltingens rolle
Miljøverndepartementet har det formelle ansvar for oppfølgingen av UNESCOs verdensarvkonvensjon med fagdirektoratene, Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning som utøvende fagorganer. Fylkesmannen og fylkeskommunen er involvert på fylkesnivå og kommunen er det lokale forvaltningsledd. Det er etablert lokale stiftelser/råd for å samordne offentlig virksomhet i verdensarvområdene. Forvaltningen har
- Formelt ansvar
- Ansvar for samordning av offentlig virksomhet
- Kompetanseoppbygging
- Samarbeid med frivillige krefter oa
Venneforeningene rolle/utfordringer
Verdensarvorganisasjonene har ingen formelle roller i verdensarvoppfølgingen. Deres virksomhet bygger fullt ut på selvstendig interesse for verdiene i verdensarvområdene. De kan fungere som folkets røst og organiserer frivillig innsats rettet mot formålet. Deres rolle er
- Folkeopplysning
- Identitetsskaping
- Samarbeid og nettverksbygging
- Støttefunksjon
- Bidragsyter
- Praktisk gjennomføring av prosjekter
- Kompetansebygging
Venneforeningenes samlede betydning
Erfaring av Storfjordens Venner og også Vegaøyans Venner viser at foreningenes ulike praktiske tiltak over år dekker et vidt spekter av prosjekter i en imponerende omfang. Denne innsats ville aldri offentlige organer kunne ha gjennomført uten langt høyere kostnader. Foreningenes samlede betydning må derfor på ingen måte undervurderes eller antas å kunne erstatte med offentlig innsats,
Nettverk og forbund
Det er først nå, når det er blitt flere verdensarvorganisasjoner at kontakt, samarbeid og nettverk blir aktuelt. I framtiden kan et forbund bli aktuelt å vurdere. Inntil videre vil nettverket foreningene utgjør sammen kunne utvikles til en samlet kraft dersom mulighetene benyttes.
Nye verdensarvsteder
Ved listeføring av nye verdensarvsteder vil etablerte venneforeningers erfaring være av viktighet når en ny frivillig verdensarvforening skal se dagens lys. I slike tilfeller bør de ”gamle” få en rolle i det å hjelpe ”nye” på plass i folden.
Venneforeningenes driftsrammer og prosjekt/utviklingsmidler
Venneforeningenes driftsressurser er små og er dermed ofte begrensede i forhold til å utløse de potensialer som foreningene representerer og i forhold til de mange aktiviteter som foregår i foreningenes regi. Mange av de flotte resultater venneforeningene kan føre til torgs er kommet til ikke på grunn av, men til tross for bevilgninger til drift og utvikling.
Skal de ideelle verdensarvforeningene kunne forventes å bidra til verdensarvoppfølging som ønsket for framtiden - så er det helt avgjørende at det sikres et nødvendig driftsbudsjett for foreningenes lokale virksomhet. Det vil normalt føre til lokal kompetanseoppbygging og ekstern nettverksbygging med likesinnede organisasjoner. Noe som igjen fører til tilgang på kompetanse, kompetanseoverføring og utvikling.
Miljøverndepartementet har under kapittel 1400 i statsbudsjettet tilskudd til frivillige miljøorganisasjoner. Venneforeningenes innsats mht oppfølging av nasjonal verdensarvpolitikk burde være vel så kvalifiserende til driftstilskudd som enkelte av de ”nasjonale” organisasjoner som har fått plass på listen. Venneforeningene har for øvrig medlemmer spredt over hele landet. Som nettverk betraktet utgjør de en riksorganisasjon. Miljøverndepartementet kan vurdere hvorvidt støtte til verdensarvorganisasjonene bør dekkes fra andre budsjettposter.
FORSLAG
- MD sørger for at de frivillige organisasjonene som arbeider spesielt for verdensarvoppfølging finner en plass å samarbeid fra når det gjelder de formelle lokale organene, dvs kommunene og stiftelser/råd
- MD sørger for at de frivillige organisasjonene som arbeider spesielt med verdensarvoppfølging sikres et årlig driftstilskudd som gjør det mulig å ivareta og videreutvikle den rolle disse har i verdensarvoppfølging over tid
- MD sørger for at de frivillige organisasjoner som arbeider spesielt med verdensarvoppfølging sikres et årlig tilskudd til prosjektarbeid og lokal kompetanseutvikling for å støtte verdensarvoppfølging over tid
- MD sørger for at de frivillige organisasjonene som arbeider spesielt med verdensarvoppfølging årlig inviteres til et møte med departementet for å diskutere aktuelle verdensarvsaker fra et frivillighetsperspektiv samt gjør det mulig å delta på nordiske/nasjonale samlinger
De tre siste kulepunktene bør etter en moderat realistisk vurdering bety 1/ et driftstilskudd på 250 000 kr årlig, 2/ et tilskudd til prosjektarbeid på 100 000 kr årlig og 3/ et reisetilskudd på 25 000 kr årlig. Det samlede forslag for hver av de tre underskrevne venneforeningene vil med dette utgjøre 375 000 kr (samlet vel 1 mill kr) i årlig tilskudd fra Miljøverndepartementet. Cost/benefit vil dette være en rimelig investering fra nasjonalstatens side i forhold til de resultater venneforeningene allerede kan vise til mht praktisk oppfølging av verdensarvformålet i innskrivningsdokumentene.
Vi viser for øvrig til nettstedene våre:
www.storfjordens-venner.no
www.vegavenner.no
www.circumferencen.no
Asgeir Kvernberg Inger Pedersen Toppen Jon Suul
(sign.) (sign.) (sign.)
Storfjordens Venner (Leder) Vegaøyans Venner (Leder) Circumferencens Venner (Leder)
|