På nettstedet kuling.no hentes følgende kunnskap;
Tidligere hadde fiskerne ofte med seg ei rye de kunne bre over seg når de sov enten det nå var under løftingen i båten eller i rorbua. Rya var heimvevd og var av rein ull. Samtidig som botnen i rya blei vevd, blei det knytta inn rader med floss. Dette gjorde rya ekstra varm. Sida flosset eller ryeknutene var på, blei brukt mot kroppen. Ei slik rye tok det lang tid å lage. Sauen skulle klippes, ulla sorteres og garnet spinnes før en kunne gå i gang med vevinga. Det blei brukt ulike ullkvaliteter til botnen og flosset. Ei rye kunne veie omkring 18 kilo, og være verdt like mye som ei god melkeku.
Ann Kristin Klausen har skrevet boken "Skinnfellen - fellmakere og fellroser på Helgeland". Hun er tilsatt ved Helgeland museum.
Husflidslaget oppfordrer folk til å ta med seg båtryer om de har.
|